En svale gir ingen sommer

Dette er faktisk et sitat fra Aristoteles. Uten å vite det siterer jeg av og til gamle tenkere :-). Et annet er at Godt begynt er halvt fullendt.

Jeg har skaffet meg en del klassikere, kan jo ikke lese krim hele tiden. Aristoteles sin etikk er en av disse klassikere, som ikke bare bør finnes i ethvert hjem, men som faktisk også bør leses.

Aristoteles mener, som mange andre, at middelveien ofte er den beste veien, unngå ekstremer av enhver form. De som er ved ytterpunktene driver dem som er i midten over mot den andre ytterlighet. Denne polarisering ser vi blant annet i dag i situasjonen med politisk islam i dag.

Det høyeste mål er lykke, som uheldigvis ikke kan måles før et helt livsløp er gjennomført. Korte gledesperioder kan man finne gjennom et helt liv, sammen med tilsvarende tyngre perioder, men totalsummen kan som sagt kun vurderes etter at livsløpet er ferdig. Ingen vil for eksempel kalles lykkelig etter et langt og godt liv dersom alderdommen blir ynkelig og uverdig.

Mye av stoffet er semantiske utgreiinger for begreper som visdom, klokskap, generøsitet, sannferdighet og så videre. Det er klart at Aristoteles gjerne klassifiserer og underklassifiserer og er glad i struktur.

Et utslag av at han lever i bystatens tid og at han er godt vant med og mener seg å tilhøre eliten, er at han mener at den verste styreform som kan finnes for en bystat er Demokrati. Det likestiller han med rent anarki. Politisk tenkning har heldigvis gått videre derifra.

I det videre er det en del kommentarer og utsagn fra Aristoteles etikk:

Aristoteles er opptatt av handling. Det er IKKE nyttig å bare ha gode anlegg eller holdninger uten at dette får manifestering i handlinger. Evner og talenter MÅ brukes for at du selv og andre skal ha glede av dem. Vi skal ikke rose holdninger og tanker, men de handlinger og resultater som kommer derifra.

Dyder kommer fra tilvenning, så det er av stor betydning at vi allerede fra ungdommen vennes til å gjøre slik eller slik, det betyr mye for fremtidige gode holdninger og handlinger.

Kun «frivillige» handlinger kan vurderes som gode eller dårlige. Her mener Aristoteles at for eksempel temperament eller begjær ikke unnskylder at handlinger er frivillige, dvs tankestyrte. Det samme gjelder selvpåført rus.

Aristoteles skiller igjen mellom ønsker og beslutninger, der det eneste rette er beslutninger som gjennomføres. Vi ønsker for eksempel å være friske, men beslutter hva vi spiser og hvor mye vi trener.

Det er større tegn på mot når man er fryktløs og uforstyrret i plutselige skremmende situasjoner enn i dem som er åpenbare på forhånd, siden dette skyldes ens karakterholdning mer enn forberedelser.

Unge mennesker kan nok bli matematikere og fysikere, men det synes ikke som et ungt menneske kan bli klokt. Grunnen til dette er at kun gjennom erfaring kan man lære om enkeltting og deres utfall.

Hva dyd angår er det heller ikke tilstrekkelig å besitte viten; man må forsøke både å besitte den og bruke den.

Folk flest retter seg snarere etter tvang enn etter fornuft, og etter straff snarere enn det edle.

Vennskap er viktig, og det finnes flere typer. Den vanlige er det som romerne senere kalte klienter, der en overordnet får støtte fra underordnede ved å gi dem gaver og fordeler. Gjenytelsens verdi bestemmes av mottageren. Denne verdien bør fastsettes til hva man vurderte den til før man mottok ytelsen, ikke etter at den er mottatt.

Les gjerne selv!