I år tenkte vi at vi skulle ha oss en bilferie som inkluderte Jotunheimen og noen fjorder i Sogn og Fjordane. Vi planla 2 overnattinger og bestilte på forhånd. Er nødt til det når du reiser med hunder.

Vi valgte å reise via Geiranger. Det medførte en kø på over en time for fergen fra Linge til Eidsdal. Vi er heldigvis godt utrustet med tålmodighet alle sammen.

Første stopp er ALLTID Eidsvatnet i Eidsdalen. Der passer det å stoppe og spise litt, lufte hunder, og nyte utsikten. Vakkert og fotogent sted, med fin rasteplass.

Første rast

I Geiranger var det 1 turistbåt og 1 hurtigrute, og 1 million turister med framkomstmidler i alle fasonger, mest busser forresten. Geiranger begynner vel snart å nå grensen der det blir for mye folk til at den genuine naturfølelsen kan oppleves. Det beste vil nok være å finne aktiviteter turistene kan delta på, for å spre dem litt utover i terrenget, men plassen i seg selv er jo liten og trang uansett hva man finner på.

Bildet fra denne avstanden viser et vakkert Geiranger i nydelig vær, men det viser ikke sommerkaoset. Geiranger begynner å nå metningspunktet snart. Det var 30 grader i bygda denne dagen.

Etter en lang, vakker og litt strevsom tur ned til Geiranger og opp igjen var det deilig å stoppe før Grotli, lufte oss og hundene, få litt fjellutsyn og god plass. Her går det an å gå et stykke, men vi nøyde oss med å rusle langs vannkanten og oppleve «høyfjellet» med god plass og klar luft.

Fin luftetur

Vi overnattet første natt på Dønfoss camping, i en flott leilighet med god standard og god plass. Vi fikk en fin ende-leilighet uten nabo klin inntil, slik at vi kunne lufte hundene før de la seg og rett etter at de sto opp uten å utruste en hel ekspedisjon.

Vi tenkte vi skulle cache litt, men i de nærmeste løypene var det for mye skog og altfor mye insekt, og veldig varmt. Vi gikk i en furuskog, og tipset for å finne cachen var «furu». Da ga vi litt opp i insektsurret.

Vi fant derfor en serie som gikk langs et vann. Der var det en lufting som både reduserte temperaturen og fjernet insektene. Ypperlig kombo. Den observante titter vil se selve cachen i bildet. De var litt artige å lete etter.

Turen gikk via Lom til Sognefjellet og Jotunheimen. Der var det mange flotte steder å se på. Blant annet fant vi en Sagasøyle, som sikkert har vært der lenge, men som ikke hadde festet seg i minnet. En litt pompøs steinsøyle i mønster etter romerske keisere og egyptiske faraoer.

Ved Fanaråken måtte vi stoppe, sammen med masse andre turister. Det var fint å se innover fjellet, klar og fint, men himmelen var ikke helt uten tegninger.

Det var så varmt at kjørebukse og gåsko måtte byttes med shorts og sandaler for å ikke få heteslag, selv om air-condition anlegget gikk for fullt hele tiden.

Vegvesenet har gjort en fabelaktig jobb ved å lage flotte hvileplasser, med skulpturer og gode hvileforhold som går godt inn i terrenget.

Litt fotografering på en liten tur må til. Fruen ble ivrig når hun fant en blomst, og dukket helt ned.

Veien inn til Fanaråken er vakker, og fører rett inn i de mektige omgivelsene Jotnene bodde. De er sentrale i vår mytologi og nå også i vår fritid.

Når vi kom ned til Luster, var fjorden speilblank, men himmelen ga visse varsler om hva som kunne komme til å skje, og som skjedde litt senere.

Vi overnattet i Fjærland, i en fin campinghytte på Bøyum Camping. På turen videre kom vi over en vakker seter ved Suphellebreen.

Den gamle setra var en fin plass for å sette seg ned litt og puste og tenke over livet.

Vi valgte å kjøre Gamle Strynefjellsveg hjem igjen. Det er en meget vakker fjellvei, om enn noe smal. Konsentrasjon kreves. Naturen er vill og vakker.

Å få hundene til å isbade var ikke noen utfordring. Det vil si at Fricco badet mer enn gjerne etter mange timer i bil på svingete veier, mens Trym mente at vann kun kan brukes til å drikke. Iskaldt og klart fjellvann.

Fargene du får på fjellet her er klare og tydelige, Blå himmel og turkis og klart vann.

En konklusjon etter turen er at vi skulle tatt oss bedre tid, gjerne to overnattinger per sted, og gjerne ett eller to steder til. Vel, fjellene forsvinner ikke med det første, så vi får ta det igjen senere en gang.