I disse tider da muslimer demoniseres og islam anses som menneskefiendtlig og udemokratisk må man nesten gå til kilden for å selv se hvor mye frykt man skal tillegge denne religionen som er en av de tre store fra Midt-østen.

Jeg har ingen pretensjoner om å gi en lærd tolkning av Koranen, bare noen ulærde erfaringer etter å ha lest Koranen selv.

Noe som skiller Koranen fra våre kristne hellige skrifter er at den allerede fra starten av er nedskrevet i et levende dagligtalespråk som ikke krever et presteskap for å kunne ta til seg og leve med.

En annen forskjell er at Koranen ble samlet til ett skrift svært tidlig etter hendelsene, stort sett ferdig 30 år etter profetens død, og har dermed større sikkerhet for «riktighet» og «kompletthet» siden samtidige kunne korrigere om det var feiloppfatninger.

Den største forskjellen mellom Koranen og våre hellige skrifter er at Koranen er direkte ord fra Gud, fra en bok som finnes hos Gud og som IKKE er åpen for tolkning / endring. Islam kritiserer kristne og jøder for å «forvanske» sine opprinnelige skrifter og dermed forandre innholdet i sin religion over tid. Koranen skal være den endelige skrift og profeten Muhammed den siste profet.

Koranen er MEGET tydelig på at det finnes kun EN Gud, noe som gjør kristendommen feilaktig som opererer med Guds sønn og den Hellige Ånd. I islam vedkjenner ikke Gud seg avkom. Marias jomfrufødsel er derimot en del av Koranens fortelling.

Koranen deler mange av jødedommens og kristendommens profeter, spesielt gjelder dette Abraham, som regnes som den første store patriark. Mange historier deles mellom Koranen og Det Gamle Testamentet, som for eksempel ødeleggelse av syndefulle byer (Sodoma og Gomorra), syndfloden (Noah), utreise fra Egypt (Moses).

Islam kan sameksistere med «bokens folk», der Det gamle testamentet, Toraen og Evangeliene er de tidligere hellige skrifter.

Islam skiller seg også fra ytterligere andre religioner ved at dommedag og tilhørende oppstandelse og «sortering» til evig frelse er en sentral del av troen.

Koranen viser til en fredelig religion, der straff i hovedsak hører Gud til, og at man skal være opptatt av å dyrke Gud og leve rett. Det er IKKE en krigens religion, kun et fåtall vers peker mot voldsbruk ut over straff for lovbrudd. Det såkalte Sverdverset (9:5) er det sentrale der det vises til brutal håndtering av vantro. Et flertall andre vers påpeker at vold mot spesielt andre troende er vederstyggelig og vil bli straffet i det hinsidige.

På samme måte som Det Gamle Testamentet inneholder Koranen en del lover med tilhørende (strenge) straffer, som har mye felles. Fremdeles gjelder det at disse lovene med tilhørende straffer er gudegitte og kan ikke forandres, i motsetning til oppfatningen av det som angis i Det Gamle Testamente.

Koranen inneholder ikke noe som tilsier at det kreves en islamsk stat med egne institusjoner, annet enn det som kreves for å respektere lovgivning og eventuelle leveregler som angitt i Hadith-samlinger (samling av sitat og adferd fra profeten selv).

Koranen inneholder heller ikke noe som tilsier at kvinner skal dekke seg til med Nikab eller Burka, som av mange anses som skremmende og skaper fremmedfrykt,

kun at hennes pryd skal dekkes til, uten at det spesifiseres hva hennes pryd er. Det tolkes av de fleste som hennes hår, som må tildekkes med Hijab.

Vi må der huske at det er ikke mer enn 50 år siden det var vanlig at kvinner i våre samfunn gikk med skaut, det er i dag en integrert del av mange bunader som signal på gifte kvinner.

Våre dagers kvinnelige kirkelige, nonner, dekker seg fremdeles til i vårt samfunn uten at det anses som truende.

Koranen har selv i dag en muntlig tradisjon, ved at hovedfokus på opplæring fremdeles er Koranskoler, der det fremdeles er et prisverdig mål å lære hele Koranen utenat.

Det som skiller islam fra våre sekulære levemåter er som tidligere nevnt at den er gitt direkte fra Gud og kan dermed ikke tilpasses til de tider og den adferd som til enhver tid måtte finnes. Lover kan ikke endres, heller ikke straffer. Sameksistens med andre styres også av de leveregler fra 600-tallet som er nedfelt i Koranen. Koranen var for eksempel «feministisk» ved at den ga kvinner bedre rettigheter ved for eksempel arv og skilsmisse enn det som var vanlig i samfunnet på den tiden. I dagens samfunn anses derimot de samme regler ikke spesielt «likestilte». Kristendommen har tilpasset seg over tid, spesielt gjennom reformasjonen som fjernet mange prestestyrte dogmer og gjorde religionen til en individuell opplevelse.

Islam KAN ikke gjennomgå en slik reformasjon uten at forutsetningen om at den er Guds Ord direkte kan oppmykes. Det gjør for eksempel at Koranen ikke kan ha gjennomgått kildekritikk og analyse på samme måte som evangeliene, heller ikke i dag.

Dette gjør at Koranens lover og straffer (Sharia) gjelder i dag i mange muslimske samfunn.

Det gudegitte er, i rekkefølge og viktighetsgrad, Koranen, Hadith (adferd og sitat fra profeten) og Sharia / loven.

Islam defineres av «de fem søyler» som må følges om man skal være en god muslim.

Islams fem søyler er de fem sentrale ritene innen islamsk trosutøvelse: trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen og veldedigheten