2018 Sommertur på Dovrefjell

Jeg er veldig glad i Dovrefjell, men er her vanligvis om høsten. Høsten er årets vakreste tid, synes jeg, men sommeren er også interessant. Å gå ut tidlig morgen i solskinnet (Det er alltid solskinn når det drømmes) og høre fuglekvitter, se det intens grønne i bladverket på trærne og generelt inneha vårstemning er noe jeg ønsker alle kunne oppleve.

Fruen og jeg fikk en slik tur nå, i starten av juni, der vi fikk utnytte fjellets flotte egenskap, for min del, at det er lange og slakke formasjoner der man kan enkelt gå uten å få problemer.

En plass som er veldig fin, er Mehøi, en fjelltopp like i nærheten av Furuhaugli. Det ligger fristende i synsranden når vi går morgenlufteturen vår. Den ligger i nærheten av den flotte Pilgrimsleden som leder til Nidaros.

I år ville vi gjerne komme oss dit. Vi hadde god tid, og kunne ta det i et tempo som passet meg, sakte og ofte stopp, men det gikk til slutt.

Premien er flott utsyn og glede over å ha nådd et mål, selv om kostnaden vil vise seg senere.

Trym titter på markeringen av Mehøi-toppen

Turen var god, og selv Trym ble sliten til slutt. Når vi kom til hytta igje sluknet han fullstendig. Han er i like god form som oss.

Et annet sted vi bruker å besøke er Nysetra, med sine gamle seterhus, og lange slakke omgivelser.

På veien hit så vi faktisk et tranepar, vi var forsiktig og holdt oss langt unna, da dette er midt i hekketiden, og de er sårbare for forstyrrelse.

Det jaktes reinsdyr her i jakttiden. Det viser enkelte hyttetrofeer også.

Vi liker også å besøke Viewpoint Snøhetta. Der kan vi nyte et spesielt og vakker byggverk, og om vi er heldig, se moskus på avstand.

Jeg er «alltid» på jakt etter mogop, en blomst som symboliserer høyfjellet for meg. I år var vi imidlertid for sent ute, den intense maivarmen gjorde at de var avblomstret allerede i starten av juni. Måtte likevel ta det med.