Skulle tro at en aktivitetspark ikke var det som fristet mest en fin sommer, ikke er jeg spesielt klatrbar og ikke er det fristende å sitte en hel dag og svette på et lite område.
Det viste seg imidlertid å være kjempefint når vi ble med guttene til Valldal Aktivitetspark. Det var en varm sommerdag, og det var oss, Trym og guttene.
De skulle klatre, vi skulle beundre og passe på.
Det var masse ulike steder å prøve seg, men guttene startet på en oppkjøringsrunde, der de måtte lære seg sikkerhetsgrepene og hvordan bevege seg.
Selv om det ikke var høyt oppe krevde det full konsentrasjon.
Trym var også med oss, men trivdes best under det skyggefulle bordet vi hadde okkupert. Han fikk også noen turer bort til den kalde og friske elva, men han er jo ikke en vannhund, så han badet ikke. Han og guttene gikk godt sammen.
På et slikt sted passer det jo godt at Huldra dukket opp. Guttene var selvsagt ikke redd henne. Imponert over huldra som klarte å holde barna interessert og aktive, inne i den tette forkledningen i det varme været.
Nå var det på tide med litt seriøs klatring. Nå var både høyden større og utfordringen større.
Ikke alle klatret hele tiden, det var også tid for å bare vandre i kløverenga.
Man er ikke på besøk i en aktivitetspark uten å utfordre tyngdeloven
Å sitte alene på en kul høyt over bakken i full fart tvinger fram øre-til-øre glis.
Voksne klarer heller ikke å la være å nyte en slik situasjon.
På slutten av dagen kom det plutselig et skikkelig regnskyll. Det passet forsåvidt bra, for da var vi «mette» på aktivitetsparken. Må studere sprintteknikken når det gjelder å komme fort fram til trygt sted.
Dagen ble lang og innholdsrik, avsluttet med fast føde i Valldal.