2018 Sommerferie rundt Jostedalsbreen

Denne sommeren skulle vi ta hensyn til noe vi syntes manglet litt ved fjorårets ferie i lignende område, ved å legge mer tid på hver plass så vi fikk sett oss skikkelig rundt, i stedet for å kjøre langt mellom hvert sted.

Vi endte derfor opp med å velge en ferie der vi «angrep» Jostedalsbreen fra ulike sider.

Vi begynte med å levere Trym på ny kennel, i Sykkylven. Det så ut til å gå bra. Derfra reiste vi til Hornindal for å ta nytt bilde av den vakre steinbrua. Jeg gjorde et forsøk på å gå under den nye brua for å få et litt lenger elveløp foran steinbrua, men det lykkes ikke spesielt godt.

Hornindal bru, med utsikt til Hornindalsrokken i bakgrunnen

Vi reiste videre til Stryn, der vi ville sjekke ut Alexandra Hotell og Skyliften. Hotellet var ok, men litt dyrt syntes vi. Skyliften var fin, merket egentlig ikke hvor luftig og bratt det var opp. Et flott bygg.

Loen Skylift

Det var god utsikt til alle kanter, også over det vakre Lovatnet. Vi syntes det så skikkelig skummelt ut det gravemaskinoperatøren holdt på med, uten synlig sikring i bratte og høye fjell.

Lovatnet

Fra Loen dro vi til Bødalsetra. Det var typiske sogneveier, smale og svingete, for å komme dit. Bødalsetra var fin.

Bødalsetra

På setra var det frittgående dyr. En hyggelig gjeng med kuer fant oss veldig interessante og var nysgjerrige. De kom galopperende bak oss for å hilse.

Nysgjerrige kuer på Bødalsetra

Det kan virke som de tilkalte forsterkninger, for plutselig kom det flere gående over brua.

Forsterkninger

På veien ned igjen var det en fin elv, som også fristet med en foss, der jeg vill bruke lang lukkertid for å lage «slørvann»

Foss med «slørvann»

Lovatnet var svært grønt og fint, innrammet av flotte fjell og med fine setrebygg langs veien.

Lovatnet

Vi overnattet 2 netter i en hytte ved toppen av veien til Briksdalsbreen. En flott hytte beliggende for seg selv, med utsikt til Briksdalsbreen, Melhusbreen og til Oldevatnet. Fossen bak hytta var spesiell, den lagde lyder som om det var steinsprang, men det var bare vannet som traff berget på en spesiell måte.

Hytta vår i Briksdalen

Briksdalsbreen er mye mindre enn siste gang vi var der, kanskje 15 år siden. Da lå den helt nede i vannet, nå ligger den et stykke opp fra vannet, og minker stadig.

Briksdalsbreen

Selve Briksdalen er også vakker, med massive fjell rundt.

Briksdalen

Fra brevannet renner det en elv med isvann, det viser hvor smeltevannet fra breen ender.

Smeltevann fra Briksdalsbreen

Det var faktisk et par troll som stilte seg opp også. Jeg tror nok de regnet med å få noe cash fra turistene, men vi hadde dessverre ikke noe med oss, og tok derfor ikke spesielt mye bilder der.

Trollene i Briksdalen

Kleivafossen på veien ned fra breen er et mektig syn, der alle blir våte når de skal forbi. Vi kjørte opp og gikk ned igjen. Vi ble dusjet grundig.

Kleivafossen til fots

Under brua var det masse bulder og vannsprøyt.

Bulder og vannsprøyt

Etter turen ned fra breen var det deilig å sitte på hytta og se solnedgangen over Briksdalsbreen.

Solnedgang over Briksdalsbreen

Ved starten av Oldevatnet ligger det en fin gammel bygning som har godt utsyn til selve breen.

Fra Oldevatnet mot Briksdalsbreen

Oldevatnet var grønt og klart og vakkert.

Oldevatnet

Oldevatnet fortjener flere bilder

Oldevatnet

Etter to netter dro vi derifra. Vi skulle til Hotell Walaker på Solvor. Vi kjørte da gjennom Votedalen, der det var deilig å lunsje.

Votedalen

Vi stoppet ved Bøyasetra for å ta en till på Bøyabreen også. Den er heller ikke så stor lenger.

Bøyabreen og Bøyasetra

Derifra dro vi til Veitastrondi, inn til Tungestøylen. Der var veiene lange, smale og svingete, selv etter sognestandard. Veien inn føltes veldig lang, men det var flott når vi kom inn i selve Veitastrondi. Inn i enden ved Tungestøylen var der ytterligere en bre, Austerdalsbreen.

Selv langt inne i fjellheimen er det behov for en skikkelig utedass, for å hindre at alt bare spres rundt i terrenget.

Utedass ved Tungestøylen

Derfra dro vi til Solvor og overnattet på det gamle, ærverdige og vakre Walaker Hotell. Solvor ser ut som en liten sørlandsby, med trange gater, hvite hus og mye blomster.

Walaker hotell, Solvor

Dette er det eldste hotellet i landet som fremdeles er i bruk. Stuene er vakre og innbyr til ro og fred.

Gamle og ærverdige stuer.

Hagen utenfor er praktfull, og når været var som det var, nydelig og varmt sommervær, kunne vi bruke hagen mye.

Hagen på Walaker Hotell

Fra Solvor dro vi dagen etter til Sognefjellshytta, igjen i utrolig vær. Betjeningen kaller det en magisk sommer, med så lange sammenhengende perioder med varmt og tørt vær. Terrenget var knusktørt. Vi gikk en fin tur inn mot Smørstadbreen.

Smørstadbreen

Herfra kan man gå både til Fanaråken og til andre turisthytter. Igjen nydelige forhold i fjellet.

Tur til Fanaråken?

Sognefjellshytta har et spenstig design mellom de ulike bygningskroppene, med stort atrium bygget kun i laminert tre, med grusgulv. Flott sted å sitte etter turen og slappe av.

Spenstig design

Etter en flott middag opplevde vi en fin solnedgang, og en liten tur rundt Fantevatnet, der Sognefjellshytta ligger i bakgrunnen.

Sognefjellshytta

De siste solstrålene over Fantevatnet, med utsyn til Fanaråken, var en utrolig flott opplevelse.

Fanaråken bak Fantevatnet

Dagen etter kjørte vi helt hjem, med et stopp på Lom for å stå i kø på bakeren der. Det var det verdt, med en saftig og god kanelbolle.

Vi planla å dra til Vengedalen dagen etter, etter å ha overnattet hjemme, men da lå slyene lavt ned i fjellet, så det var ingen vits i det. Vi hentet derfor Trym en dag før planen, og slappet av på søndagen.

En flott tur i spesielt nydelig vær. Strategien med å være lenger på færre steder lykkes godt denne gangen. Nå tror vi nok imidlertid at dette området er «brukt opp» for en stund, så neste sommer nærmer vi oss kanskje Hardangervidda?