Vi har lenge snakket om å ta en tur til Mardølafossen, uten at det ble noe mer ut av det. Etter at datter med familie kjørte i nærheten, så bestemte vi oss for å ta en tur.

Langs vakre Isfjorden og inn til EIkesdalsvatnet kunne vi nyte flott natur i den evige sommeren vi har hatt så langt i år.

Vi veddet med oss selv om vi på disse små og bortgjemte veiene, hvite veier på kartene, ville treffe tyske turister. Selvsagt var det slike turister framme ved oppgangen til fossen :-).

Veien opp til fossen er godt tilrettelagt sti, selv om min form ikke stemmer så godt overens med stigningen opp til fossen.

Fossen er regulert, etter masse oppstandelse i 70 åra, men er påskrudd i turistsesongen, fra april til august. Når vi kom opp til platået før selve fossen var det mye vann i lufta og bra med vann i elva.

Å stå her lenge vil føre til at du blir ganske våt, så vi ble ikke så lenge. Vi gikk ikke videre inn til fossen, både fordi jeg var sliten og plaget med ryggen, men også for da ville vi ha blitt gjennomvåte.

Trym var nok også sliten etter turen opp, i trykkende varme.

Fossen, som er Nord Europas Fjerde høyeste foss, kalles offisielt Mardalsfossen. Den er et flott syn.

Etter turen til fossen regnet vi med at turen gikk videre til Aursjøen, og så over til Lesja, men jeg hadde misforstått. Noen hadde fortalt meg at de kunne kjøre inn til Mardalsfossen fra Lesja, men de glemte å si at det var fra toppen av fossen. Det var ingen slik snarvei hjem, så vi ble nødt til å kjøre hele omveien via Tollbudalen og Litldalen ned til Sunndalsøra og hjem samme vei som vi kom, via Åndalsnes. Turen ble derfor mye lengre enn vi hadde beregnet.

Veien opp til Aursjøenvar imidlertid dramatisk og en opplevelse, fra mørke tunneller i spiral, til bratt og svingete veier innhogd i fjellside. Det er ikke bare Trollstigen som gir slike opplevelser.

Når vi kom opp på flatene før Aursjøen var det flott utsyn over området, Sunndal Fjellheim. Gold, med bratte og trange daler.

På veien ned til Sunndalsøra kjørte vi Litldalen. Dagen etter omkom en basehopper i denne dalen, fra fjellene man ser i bakgrunnen. Norge har mye fin natur, som benyttes av mange, til ulike former for aktivitet.

Veien hjem ble noe lang, men turen var fin.

I sommer dro vi ulike dagsturer, etter en liten tur til bl.a Jotunheimen. Vi planla også flere små turer videre.

Først var det imidlertid litt barnepass, der jentene bodde hos oss, og var glade og aktive. Vi tok en liten tur ned til lekedelen av Blindheim Fotballpark.

Alle apparater måtte testes

Parken har flere lekeapparater, flere klatre og balanse apparater, og noen trampoliner.

Trampolinene var artige, måtte se hvor høyt de kunne hoppe.

Ikke like lett for alle

Norangsdalen MÅ besøkes minst en gang per år. De bratte fjellen og smale dalene med gamle steinbygninger og fine vann gir alltid en god opplevelse.

Som oftest besøker vi dalen om høsten når det er høstfarger i fjellet, men denne gangen skulle vi prøve sommerstid, for å sjekke ut en sti som går langs vannene i dalen.

Vi fant starten på stien. Det kunne se ut som om veien ledet direkte til Slogen, men det stemte ikke helt.

Veien til Slogen?På Urasetra var det flotte gamle steinsel, der sauene kunne legge seg i le og slappe av. Når vi var der var det varmt og godt, så de søkte nok etter litt skygge.

Turen startet imidlertid i Sykkylven, der vi fant en fin seter, Myrdalsetra, der gamle seterbygninger ligger med flott fjellbakgrunn. Det spørs om vi må tilbake dit når høstfargene dukker opp.

Vi kjørte runden videre til Norangsdalen, forbi Øye og ferge til Sæbø. Derfra kjørte vi hjem. Runden har vi tatt en del ganger før, så det ble ikke så mye nye opplevelser, bortsett fra Myrdalsetra og stien langs Uravatnet.

Skulle tro at en aktivitetspark ikke var det som fristet mest en fin sommer, ikke er jeg spesielt klatrbar og ikke er det fristende å sitte en hel dag og svette på et lite område.

Det viste seg imidlertid å være kjempefint når vi ble med guttene til Valldal Aktivitetspark. Det var en varm sommerdag, og det var oss, Trym og guttene.

De skulle klatre, vi skulle beundre og passe på.

Det var masse ulike steder å prøve seg, men guttene startet på en oppkjøringsrunde, der de måtte lære seg sikkerhetsgrepene og hvordan bevege seg.

Selv om det ikke var høyt oppe krevde det full konsentrasjon.

Trym var også med oss, men trivdes best under det skyggefulle bordet vi hadde okkupert. Han fikk også noen turer bort til den kalde og friske elva, men han er jo ikke en vannhund, så han badet ikke. Han og guttene gikk godt sammen.

På et slikt sted passer det jo godt at Huldra dukket opp. Guttene var selvsagt ikke redd henne. Imponert over huldra som klarte å holde barna interessert og aktive, inne i den tette forkledningen i det varme været.

Nå var det på tide med litt seriøs klatring. Nå var både høyden større og utfordringen større.

Ikke alle klatret hele tiden, det var også tid for å bare vandre i kløverenga.

Man er ikke på besøk i en aktivitetspark uten å utfordre tyngdeloven

Å sitte alene på en kul høyt over bakken i full fart tvinger fram øre-til-øre glis.

Voksne klarer heller ikke å la være å nyte en slik situasjon.

På slutten av dagen kom det plutselig et skikkelig regnskyll. Det passet forsåvidt bra, for da var vi «mette» på aktivitetsparken. Må studere sprintteknikken når det gjelder å komme fort fram til trygt sted.

Dagen ble lang og innholdsrik, avsluttet med fast føde i Valldal.