2020 Første opplevelser med speilløse kamera

De nye speilløse kameraene som tas i bruk nå anser jeg som et like stort steg som da man gikk over fra analoge til digitale kamera. På samme måte som da måtte det en utvikling / modning av de tekniske løsningene før  den nye teknologien ble et naturlig førstevalg for de fleste.

På samme måte er det for den nye teknologien nå. De første løsningene som kom var tregere og hadde dårlige batteridata, men de tilbød alle simulering av eksponering av bildet direkte i søker, noe som gjør at man får større treffprosent på eksponering av bildene.

En annen stor fordel er at man kan få mye mer informasjon i søkerbildet, som støtte til korrekt eksponering. For mye, kan noen eksperter si, men for mange som ikke bruker utstyret hele tiden kan det være en god støtte.

Mitt merke, Canon, hadde lenge ikke en troverdig løsning på dette feltet, de hadde noen løsninger som var preget av at «vi må også ha speilløse kamera» uten at man kunne / ønsket å dominere markedet.

«Nye» produsenter tok tidlig kontroll, den tydeligste var kanskje Sony med sine raske og komplette løsninger, med høy oppløsning, høy skuddtakt og avansert autofokus.

Canon kom først på banen med sikte på fotografer som brukte speilrefleks med EOS R med en RF 24-105mm, som jeg kjøpte til jul 2019. Jeg fant ikke helt ut av det, men har i ettertid sett at det var min motstand mot endring, for de speilløse kameraene har litt annen «feel» enn de gamle speilrefleksene. Jeg bestemte meg for at dette ikke var en løsning som utkonkurrerte min hovedløsning EOS 5D, som jeg kjente ut og inn og hadde brukt mye i 8 år.

Så kom Canon på banen med sitt revolusjonerende R5, som hadde helt utrolig spesifikasjoner, både på oppløsning, skuddtakt og autofokus, og helt nytt: bildestabilisering i kamera, samt revolusjonerende egenskaper på video, som ikke interesserte meg. Dette gjorde at jeg siktet meg inn på R5, som da ville bli min tredje generasjon kamera i 5-serien til Canon. På samme måte som 5D satte tydelig preg på bransjen, skulle nå R5 være på forskudd og prege bransjen igjen. Alle var over seg av begeistring.

Det førte til at jeg byttet inn min R og satte meg på liste for R5, uten å vite endelige egenskaper eller lanseringspris. Dette gjorde jeg allerede til påske. Det viste seg imidlertid fort at det kom til å ta lang tid å få tilgang til kameraet. Ingen visste når det skulle komme, og eksakte spesifikasjoner og pris. Jeg fulgte derfor med på alt som skjedde rundt spekulasjoner om R5.

Jeg måtte imidlertid bite i gresset og kjøpe meg en ny EOS R, for å ha et speilløst kamera. Jeg kjøpte et brukt kamera, bare litt dyrere enn det jeg fikk i innbyttepris for mitt eget, så jeg tapte ikke mye penger der. Jeg kunne derfor begynne å gjøre meg kjent med denne nye verden mens jeg ventet på det endelig målet, R5. Kameraet var tiltenkt min kone, slik at vi framover kunne satse kun på RF-løsninger, og å få felles erfaringer.

Etter en del fram og tilbake, med datoer for endelig levering, samt pris, i vandring, endte jeg opp med å bytte leverandør, som hadde handleløsninger og service jeg satte pris på. Jeg hadde beholdt mitt 5D3, for jeg tenkte fremdeles defensivt at jeg måtte kjenne på det nye før jeg gikk helt over. Nå tok jeg imidlertid beslutningen om at det var ingen vei tilbake. Jeg sendte inn mitt 5D3 som innbytte for R5. Det kunne føre til at jeg ikke hadde kamera på vår tradisjonelle høstferie på Dovrefjell, der vi brukte å ta mye bilder. Dagen før vi dro på fjellet fikk jeg endelig vite at de hadde et kamera til meg, men postgangen var da umulig. Med kjempeflaks viste det seg at leverandøren skulle til samme sted som vi bruker å være på på Dovrefjell, Furuhaugli hytter. De kunne da ta med seg kameraet til meg!

Lykke! Jeg kunne da ta bilder med mitt helt nye kamera, bli kjent med det i ro og mak, ta masse bilder fordi vi var ute mye og det er fotogent å være på høyfjellet om høsten. Det ble jo mest landskap, så jeg fikk ikke testet autofokus så mye, men det var jo en nytelse å bruke kameraet.

Når vi kom hjem så bestilte vi oss en fotoekspedisjon til Svalbard, for å feire vår 40-års bryllupsdag på en uvanlig, men spennende måte.

Da måtte jo utstyrsparken også vurderes.

Vi kom da til at vi skulle kjøpe et R6 til min kone, slik at vi hadde like forutsetninger når isbjørnen skulle dukke opp. R6 er jo en litt billigere og litt mindre utstyrt utgave av R5, med samme autofokus og bildestabilisering, og minst like god iso-håndtering.

På en slik tur må man ha et backup-kamera også, som samtidig kunne brukes slik at man hadde 2 forskjellige objektiv tilgjengelig samtidig, for detalj og miljøbilder. Jeg overtok da R kamera mens min kone da bruker sitt EOS 800D som nr. 2 kamera.

Nå gjelder det bare å trene masse, slik at vi blir like godt kjent med de nye kameraene som vi var med de gamle.

Nye objektiv må anskaffes og beherskes også.

Det nye RF systemet samt kameraene er mye mer kostbare enn det vi har vært vant til fra tidligere, så nå må vi selge unna alt det gamle utstyret for å finansiere nye løsninger.

Vi er så langt utrolig fornøyd med de nye bildestabiliseringsløsningene, samt informasjonen tilgjengelig i søkeren, for å kunne utføre raske innstillingsendringer når vi tar bilder.

Mer informasjon kommer senere, om bruk av de ulike objektivene og kameraene.