Da jeg kjøpte mitt Canon 5D3 og fikk komplettert utstyrslisten kjente jeg at nå var jeg «hjemme», og hadde ikke behov for å bytte noe mer utstyr. 5D3 var en skikkelig god arbeidshest som ga teknisk gode bilder, og var pålitelig og forutsigbart. Det fullførte jo også overgangen fra analogt kamera, der jeg stoppet på EOS 5, og har dermed nå den digitale utgaven på samme nivå.
Jeg trivdes meget godt i 5 år med denne løsningen.
Så skulle jeg med guttene en tur til Kenya på Safari. Da dukket behovet for et raskere kamera opp. Jeg hadde jo et 7D, men var ikke helt fornøyd med det, spesielt med tanke på støy på høyere iso, noe som kunne bli veldig aktuelt morgen og kveld i Masai Mara.
Jeg kompletterte dermed utstyrsparken med et brukt 7D2, som var et meget godt kamera til det bruk.
Raskere enn det gamle, og bedre på høy iso. Det hadde også 2 kortplasser, som 5D3, og var dermed også bedre med tanke på backup og sikkerhet. Jeg tok samme bilde til begge kortene samtidig, på begge kamera. Jeg solgte da også mitt gamle 7D.
Jeg kjente fremdeles at nå var jeg helt hjemme, hadde både kjempefint allround kamera og et til dyreliv.
Det fungerte godt i 3 år til.
Da hadde det vært snakket om speilløse kamera en stund, fram og tilbake om fordeler og ulemper. Min foretrukne leverandør, Canon, hadde ikke noen god løsning på dette. Plutselig kom de med EOS R, som var et «ordentlig» kamera basert på Canons gode kunnskaper om ergonomi og kameraløsninger. Etter en del modning, der jeg i perioden sa klart at jeg hadde ikke behov for denne nye teknologien, som var et helt nytt steg, like stort som fra analogt til digital synes jeg, begynte jeg plutselig å kjenne et sterkt behov for å prøve denne nye teknologien.
Jeg kjøpte meg derfor et EOS R med RF 24-105, den nye teknologien med tanke på objektiver også, valgte et åpningstilbud som var meget gunstig, og klarte å la være å åpne pakken før julaften.
Etter jul jobbet jeg med å prøve kameraet i ulike settinger. Ble fascinert av de nye muligheten med elektronisk søker med simulering av eksponering, samt masse nyttig info i søkerbildet. Jeg klarte imidlertid ikke helt å venne meg til den lille forsinkelsen som var når en situasjon plutselig oppsto og man skulle ta bilde, og få med raske dyr. Jeg kvittet meg derfor fremdeles ikke med min 5d3 som hovedkamera.
Plutselig kom det dryppende revolusjonerende nyheter fra Canon, om noe som het R5, som skulle ta Canon fra «Jeg kan også levere speilløst» til «Jeg skal dominere det speilløse», som hadde svar på alle mulige ønsker til et kamera, spesielt hastighet, opp til 20 bilder per sekund, og avansert øyebasert fokus. Jeg hadde forsåvidt øyebasert fokus på mitt analoge EOS 5, men det var basert på mitt eget øye i søkeren. Her gjaldt det identifisering av øye på mennesker og dyr.
Jeg fant ut at «dette må jeg ha», så jeg tok kontakt med en leverandør for bestilling av R5, og byttet inn mitt nyinnkjøpte R-kamera. Dette var i april. R5 lot vente på seg, med masse drypp om nyheter og leveransetider. Til slutt ble jeg så overbevist at jeg leverte inn mitt kjære 5D3 etter sommerferien for å hjelpe på finansieringen av et R5, som nok ble et meget kostbart kamera.
Våren og sommeren gikk uten noe nytt R5. Jeg begynte å bli svært utålmodig.
Jeg kjøpte derfor et brukt EOS R igjen, med tanke på at Anne-Lise kunne bruke det, så vi kunne satse på samme objektivløsninger framover også.
Jeg risikerte da å måtte ta høstturen vår på Dovre uten mitt kjære 5D3, men det løste seg i siste øyeblikk. Jeg byttet leverandør, og dro til Dovre uten kameraet, men så viste det seg samme dag som jeg dro at det hadde kommet, og at en fra leverandøren skulle på samme sted som oss på Dovre og at han kunne ta det med. Det var ren lykke!!
Nå var det endelig på plass, kunne starte å leke meg, og savnet etter mitt 5D3 ble mindre.
De nye stabiliseringsløsningene og den lyse søkeren gjorde at det ble spennende med en løsning jeg tidligere aldri ville ha snust på, nemlig en 600mm med f/11. Denne komboen var helt ypperlig, liten og lett, og kunne håndholdes også i svakt lys.
Jeg fant nå ut at vi skulle gå helt og holdent over til speilløst. Jeg satte derfor i gang med å selge unna alt gammelt utstyr, og bestilte et helt nytt R6 til Anne-Lise. Det er bygget på samme lest som R5, men har lavere oppløsning, men til gjengjeld noe bedre på høy iso.
NÅ har vi det vi skal ha. Vi bestiller oss samtidig en ekspedisjon til Svalbard i 2021, som feiring av vår 40-års bryllupsdag. Vi har nå både kjempegode hovedkamera og bra løsninger på telefronten, men jeg følte at vi manglet noe, så jeg bestilte også en 100-500, som jeg i skrivende stund ikke har mottatt ennå.
Når vi er ferdig med turen til Svalbard kan vi kanskje selge teleobjektivene også, får se hvordan det går med fotograferingen framover.
Vi har nå masse å leke oss med, og tror igjen at nå er vi hjemme utstyrsmessig. Må selvsagt komplettere med dyrere minnekort, batterier +++
Satser nå på at det vi nå har skal vare minst like lenge som 5D3, og bli like uunnværlig og kjent og kjært.