Kategoriarkiv: Fototur

Turer hvor fotografering er et hovedmål / stor del av aktiviteten

2018 Afrikatur – Behind the scenes

I september 2018 reiste jeg, Thomas og Frederik til Masai Mara i Kenya. Dette var den endelige realiseringen av en drøm vi har gått med i over ett år. Det begynte med at jeg skulle ha en fototur som feiring av 60-års dagen min og guttenes 35-års dager. Vi startet først med å prate om Bjørnesafari til Finland, der vi kunne sitte i skjul og fotografere bjørn og ulv.

Plutselig dukket det opp en mulighet som vi aldri hadde trodd fantes: en fotosafari til Afrika til en håndterbar pris. Tidligere undersøkelser hadde resultert i at slike turer var altfor dyre.

Vi bestilte en slik reise, til Oltepesi Tented Safari Camp i Masai Mara i Kenya, som organiseres av en norsk fotograf, Arnfinn Johansen. Vi skulle få egen bil og egen guide, slik at vi kunne konsentrere oss om å ta bilder.

Vi hadde et helt år å glede oss på, og tenkte på og snakket om denne turen nesten hele tiden, regner med at de rundt oss gikk grundig lei.

Noe utstyr måtte også skaffes: jeg oppgraderte mitt Canon 7D til Canon 7D2, Thomas kjøpte en 500mm/f4 og Frederik kjøpte filmutstyr.

Endelig var dagen der. Etter en lang flytur med Kenya Airways, med sur betjening, satt vi og ventet på å komme inne i Masai Mara. Vi overnattet første natten i Nairobi, kom til hotellet nesten ved midnatt og dro derifra grytidlig om morgenen til en annen lokal flyplass der vi skulle fly videre inn i Masai Mara. Vi hadde heldigvis bestilt en drosje før vi dro hjemmefra.

Drosjebestillingen holdt på å forsvinne, for jeg sendte melding til drosjesjåføren om flightnumre etc via imessage og fikk ingen feilmelding. Det viste seg at drosjesjåføren ikke hadde mottatt denne meldingen, meldinger måtte sendes som tekstmelding.

Vi landet, sammen med mange andre ivrige safariturister,  på Olkiombo Airport.

 Det var en grusbane på sletta, med 2 primitive hytter.

Flygerne hadde en avslappet holdning til dyr på rullebanen, de sjekket at det ikke var elefanter eller giraffer, og så regnet de med at alle andre dyr kom seg fort unna når de nærmet seg.

Big John tok seg av oss fra første stund.

Vi visste ikke hva vi skulle forvente oss av opplevelser, og hadde bevisst prøvd å holde forventningene nede. Det viste seg imidlertid at allerede 5 min fra flyplassen var det typiske afrikanske dyr. Noe av det første vi så var Impala, en vakker og grasiøs antilopesort.

Ikke lenge etter så vi en Giraff, den prøvde kanskje å gjemme seg i buskaset, men lykkes ikke spesielt godt med det.

Framme i landsbyen fikk vi anvist huset vårt, et flott telt. Det var bra utstyrt, med en seng til hver, og plass til bagasje.

Der hadde vi innlagt vann, dusj og wc. Teknologien bak varmtvannberederen var flott. Nattevakten fyrte opp før vi ble vekket om morgenen. Vi ble vekket av en Masai som hvisket til oss at vi måtte stå opp. Vi ba ham rope høyt, flere ganger, men det hjalp ikke. Vi fikk kaffe på sengen og hvert sitt kjeks til å starte dagen på.

Safaribilen vår var spesielt utstyrt for fotografering, med mulighet for lavt standpunkt ved å ligge på gulvet og fotografere. Bilen var solid bygget, og det var nødvendig for den fikk skikkelig røff behandling.

Kjøkkenet vårt var også et telt. Det var imponerende god mat de laget til oss der, både 3 retters middag og fine lunsjer til å ha ute i bushen.

Landsbyen hadde klassiske masaihytter, bygd av en krets av greiner, som så ble kledd med kumøkk. Dette var kvinnearbeid, og det tok en kvinne 1 måned å bygge en slik.

Barna var nysgjerrig og hilste gjerne på oss.

En av Big John sine tre koner bodde i ett av disse husene.

Landsbyhundene lå og slappet av under tuntreet.

Husene var ikke store, og det var ingen vinduer som kunne slippe inn lys.

Det var kvinnearbeid å skaffe ved. En av dem var gravid, og måtte bygge opp et vedlager til hun skulle føde og ikke var i stand til å hente ved i en periode.

Dagliglivet foregikk rundt disse husene

Også det afrikanske klimaet påvirkes av den globale endringen, så det var uvanlig mye regnvær og relativt lave temperaturer når vi var der. Om morgenen måtte vi kle på oss alt vi hadde av klær, en kombinasjon av relativt lave temperaturer, masse fartsvind når vi kjørte, og trøtte kropper.

Det viste seg fort at vi ikke var alene på savannen. Masse safaribiler, på det meste telte jeg over tredve biler, reiste rundt omkring på savannen, og de snakket med hverandre hele tiden slik at alle fikk vite om det dersom noe spesielt skjedde.

Safaribilene kunne omringe dyrene av og til. En gang gjemte en gepard seg under bilen vår en liten stund.

Løvene var mektige, men enkelte ganger så de ikke så nifse ut. Her er en som har lagt seg til å sove midt på veien. Veiene var forresten et eget kapittel, det var ofte bedre å kjøre på savannen enn på veiene.

Elvekrysninger som dette var vanlig, vi krysset flere hver dag.

Vi fikk også se struts, vandrende på savannen.

Gepardene var flotte. Vi ventet en god stund for å se om vi fikk se en jakt, men det ble ingenting den dagen.

Guiden vår, Big John, var kledd i tradisjonelle Masai-klær. Vi stoppet her på et utsiktspunkt for å se ut over savannen.

Her stiller Frederik og jeg oss opp ved bilen. Den fikk virkelig gjennomgå, i høy fart på elendige veier og elvekrysninger. Vi fikk en helt ny referanseramme når det gjelder kvalitet på veier og sikker kjøring. Vi klamret oss ofte fast i bilen og ble slengt hit og dit på jakt etter opplevelser.

Thomas ville også være med.

Typisk utsikt over savannen, i skiftende lys.

Vi fulgte også en leopard, her hopper den over en liten bekk. Leoparden var stilig, og ikke alltid lett å se da den trivdes i buskaset. Leopardene ga et spennende uttrykk, ved at de ikke gikk helt åpent på savannen sånn som de andre store kattene.

Geparder er vanligvis enslige og territoriale, men en brødreflokk på fem geparder lever sammen. De poserte for oss.

Vi opplevde også en løveflokk som koste seg med en Gnu. Det er utrolig at de ikke lot seg merke med at vi var der, og like utrolig at vi ikke var livredde.

Soloppganger fikk vi flere av. Her er en beitende sebraflokk i soloppgangen. Vi startet dagen tidlig, før solen sto opp, så vi måtte kle oss godt, og ha med hodelykt.

Vi så også litt fugler, her en Kampørn.

Små løveunger kan være virkelig søte, vi fulgte med en mor med barn en stund. Løvebarna lekte seg akkurat som små kattunger.

Frokost ved det typiske afrikanske treet måtte vi ha.

Maten var veldig god, vi var sultne etter å ha stått opp tidlig uten frokost og kjørt i flere timer rundt på savannen.

Vi tok ikke bare stillbilder, Frederik filmet også masse. Gleder oss til å se filmene hans. Han må bare kjøpe seg ny pc først :-).

Topier som beitet ved solnedgang var klassisk.

En løvemor titter etter bytte, lillegutt følger også med.

De må også leve med litt skader, her er et løvebarn som ser ut til å være blind på det ene øyet.

Et av Afrikas farligste dyr er faktisk vannbøffelen. Til og med løvene har respekt for den.

En liten bavianflokk fikk vi også oppleve. En liten bavianunge klatret opp i et tre for oss.

Mektig lys over savannen, kunne ikke bare se etter dyr.

Hyeneunge titter på oss ved elven.

En giraff velger å krysse elven samtidig med noen andre safaribiler.

Også elefanter fikk vi med oss.

En del av fotograferingen foregikk i dårlig lys. Jeg har aldri tidligere fotografert med  iso16000, men det måtte til her.

Soloppgang ved elven, den staselige hannløven stiller seg opp og gir oss en flott speiling.

Giraffene var spesielle, de kunne ikke lett gjemme seg.

Jeg hadde et ønske om et spesielt bilde før jeg dro ned, og det var av en leopard oppe i et tre. Siste dagen før vi skulle dra, tidlig på morgenen før solen egentlig hadde stått opp, fikk vi den muligheten. Ikke optimalt dessverre, men nok til å krysse av at det ønsket var oppfylt, sammen med ønsket om å ha sett alle Big Five (Løve, elefant, leopard, vannbøffel og neshorn).

Et veldig godt skjult neshorn fikk vi også med oss. Her var faktisk guidene forsiktige og ville ikke for nært neshornet, og ville ikke forstyrre det så mye. De hadde tydeligvis respekt for dette dyret.

Det krever litt fantasi å se neshornet, men det er faktisk et neshorn der inne i buskene.

Turen var en kjempeopplevelse, med høydepunkter på alle kanter og hele tiden. Vi var enig om at det blir vanskelig å toppe en slik opplevelse.

Nordøyane – vakre og ville

I februar inviterte vår sønn Thomas meg med på en fototur til Nordøyane, nærmere bestemt til Haramsøya og Flemsøya. Jeg har levd mitt liv på Sunnmøre uten å ha vært på disse øyene. De er 2 mil i luftlinje fra Ålesund sentrum, men kjennes som «langt borte» på grunn av fergene.

Med Thomas på fototur

Været var ikke det beste, med pissregn dagen før og om natten, men det var meldt opphold midt på dagen, så vi valgte å dra likevel. Det viste seg å være et lykketreff, for vi fikk veldig varierende lys og dramatiske bølger.

Turen startet meget bra, med at vi måtte kaste oss ut av bilen og få fram fotoutstyret, det var SPEKKHOGGERE på gang.

Spekkhogger og Havørn

Fikk  noen bilder, dessverre viste ikke spekkhoggerne kroppen over vannet. På det meste hadde jeg tre stykker i bildet på en gang. På vedlagte bilde kan man med velvilje og god porsjon fantasi se både en spekkhogger og to havørner som står på knausen oppe til venstre.

Ulla fyr ligger på en holme /skjær som nåes ved en bru som nok har fått mye juling.

Veien til Ulla fyr

På en fototur undersøkes ALT som mulige motiver

Kan dette gi noe bra motiv da?

Bølger og kraftig sjø er som en magnet for fotografer.

Alt SKAL fotograferes

Indirekte fotografering av motiv gir gode vinkler

Alternativ vinkel for motivet

Resultatet var jo interessant

Ulla fyr fra uvanlig vinkel

Fyret har fått mye juling og saltvann setter sine tydelige spor der det er metall.

Dyppet i saltlake

En advarsel er på sin plass. Fotografer trekkes nærmere og nærmere bølgene når det er grov sjø, de er fascinerende og fotogene. Man må imidlertid være spesielt oppmerksom på muligheten for «freak vawes», der flere bølger slår seg sammen til en kjempestor bølge. Å bil gjennomvåt er det minste problemet i et sånt tilfelle, å bli dradd ut i sjøen er et mye større problem. Akkurat her er sikkerheten ivaretatt ved at fotografen beveger seg baket utspring, som reduserer risikoen for å bli skylt ut kraftig.

Kraften i bølgene er spennende, her knuses saltvannet til smådråper, som løftes opp over berget og gir spesielle effekter.

Knuste saltvannsdråper gir gode opplevelser

Sandvika på Flemsøys, som også kalles for Skuløya, er en vakker sandstrand. Bølgene kan slå langt opp over sanden.

Blir jeg våt nå?

Makroen må alltid være med, man kan finne gode mønster. Her er det forskjellig mineraler i vannet som gir avleiringer i forskjellige farger.

Vannet lager farger

Spor i sanden, ikke like skremmende som for Robinson Crusoe, men likevel kan man tenke fram en historie når de dukker opp i synsfeltet.

Spor i sanden

Uværet ligger tungt ute i sjøen, fyret ser glemt og ensomt ut.

Ensomt i tunge uværssskyer

På Haram, i naturreservatet, var det mange flotte steiner, noen skilte seg mer ut enn andre.

Laksestein på Haram

Et merkelig fenomen i reservatet var flere dype groper i steinura. De ser ikke naturlige ut, men de kan heller ikke være levninger fra tidligere tider, stedet er for værutsatt til det.

Groper i steinura. Hva kan dette skyldes?

Turen ga mersmak, men det er vanskelig å planlegge en slik tur, for en tur med blå himmel og flat sjø gir på langt nær like gode fotoopplevelser.

Romedalen høsten 2016

Romedalen er en «must» om høsten, om forholdene ligger til rette for det. Det er en lang dal i Ørsta kommune, som egner seg godt til både lange og korte turer. Tidenes høytrykk gjør naturopplevelsen stor.

Vi startet opp med å se Hurtigruten sette kursen inn i Hjørundfjorden. En flott reise i dette været.

Hurtigruta forsvinner inn i Hjørundfjorden på tur til Øye
Hurtigruta forsvinner inn i Hjørundfjorden på tur til Øye

Tidenes høytrykk gir knall høstvær, men det følger også med at det blir kaldere. I skyggepartier vinner vinteren mer og mer fram, og vinterdekk må på om man skal på fjellveier.

Snart vinner vinteren
Snart vinner vinteren

Det første som møter en på vei inn i Romedalen, er en liten og vakker støyl, med små hytter spredt og farget som non-stop. Der er et naturlig stopp ved leet som skal stoppe husdyra.

Husdyra viser hvor grensen går
Husdyra viser hvor grensen går

Hyttene er små og farerike

Kubbestøylen er munter og fargerik
Kubbestøylen er munter og fargerik

Romedalen er velegnet for telt eller lavo og mange bruker terrenget aktivt. Det er velegnet for både korte og lange turer. Man kan også gå over til den mer kjente Molladalen herfra.

Her kan man gå så langt man ønsker selv
Her kan man gå så langt man ønsker selv

Rasteplasser finnes det også, med mye fin stein å sette seg på for å nyte lunsjen.

Lunsj i Romedalen
Lunsj i Romedalen

Ved enden av kjøreveien er det en fin støyl, Steinstøylen. Her henger fjellet tungt over hyttene,

Her henger fjellene tungt over hyttene
Her henger fjellene tungt over hyttene

Steinstøylen er godt utgangspunkt for turer.

Fottur i Romedalen
Fottur i Romedalen

Fint å betrakte støylen og fjellene om høsten.

Steinstøylen fra en annen vinkel
Steinstøylen fra en annen vinkel

På vei hjem kom vi forbi Solevågseidet, som (nesten) alltid fortjener å bli tatt bilde av.

Mye fotografert sted
Mye fotografert sted

Dovretur høsten 2016

Vi elsker høstfjellet, og har en fast tur til Dovrefjell i september, og det lengter vi etter hele året. Vi pakker klær for alle forhold, men håper på maks høstvær. Noen ganger treffer vi godt, andre ganger mindre godt.

På turen opp var det lite høstfarger, selv i Romsdalen etter hvert som det går oppover mot Bjorli, så vi trodde vi kanskje bommet på tiden i år. Høstfarger krever kombinasjoner av temperatur og nedbørsmengde for å gi full uttelling.

Vi trengte ikke å bekymre oss. Det var høstfarger når vi kom opp, og vår første hele dag var også velsigner med flott vær.

Flotte høstfarger i fin sol.
Flotte høstfarger i fin sol.

Solen gir ekstra «gull-uttelling» på allerede flotte høstfarger. Noen forsøkte å stenge høstbjørka inne, for å unngå at de flotte fargene forsvant.

Innegjerdet høstbjørk
Innegjerdet høstbjørk

Vi hadde et mål om å finne et spesielt sted i Døråldalen, som ALLE fotografer i Norge kjenner til. Vi startet derfor tidlig en morgen. Tåken lå som et mystisk lag i Folldalen, med bygninger som så vidt stakk opp, og fjellene er nesten gjennomsiktige i bakgrunnen.

Trolsk stemning i Folldalen
Trolsk stemning i Folldalen

Høstfarger er nydelige, men denne gangen var vi nesten litt sene, fargene var mettede og bladene hadde begynt å falle av.

Høstbladene har allerede begynt å falle av
Høstbladene har allerede begynt å falle av

Utsikten mot Dovre er upåklagelig, og de flotte fargene både på trærne og i myra gjør at vi besøker slike steder igjen og igjen.

Utsikt fra Døråldalen mot Dovre
Utsikt fra Døråldalen mot Dovre

Dvergbjørka er en fargeklatt i forblåste områder, og stikker så vidt opp av laven den vokser i. Hardfør, men vakker.

Dvergbjørk i lav er klassisk høst
Dvergbjørk i lav er klassisk høst

Selv på denne høyden trives bærplanter. Tyttebær har funnet ly bak en stein. Det gir nok beskyttelse til å produsere noen bær.

Tyttebære finner beskyttelse bak steinen
Tyttebære finner beskyttelse bak steinen

Nedre Dørålseter benyttes av mange gjennom sommeren. De hadde akkurat stengt når vi kom dit, men det kom likevel en busslast med fotturister som ville på tur.

Nedre Dørålseter, populært sted om sommer og tidlig høst.
Nedre Dørålseter, populært sted om sommer og tidlig høst.

Fra Nedre Dørålseter åpner Rondane seg mot sør. Porten til Rondane er mye brukt som utgangspunkt eller sluttpunkt for vandringer i Rondane. Døråldalen er et flott utgangspunkt for tur, der den ligger på grensen mellom Dovrefjell og Rondane.

Porten til Rondane
Porten til Rondane

Et lite stykke inn mot Rondane er det en flott raste-stein der vi satte oss ned og spiste nisten vår. Gamlehunden var ikke helt i slag for en lenger tur denne dagen, men det gjorde ikke noe.

Rasteplass på veien mot Rondane
Rasteplass på veien mot Rondane

På vei ut av Døråldalen fant vi endelig standardstedet for naturfotografer. Vi manglet noen få parametre, som sol og snø på toppene, men ellers stemte det. Forstår hvorfor mange vil hit.

Klassisk Dørålseter. Mangler bare sol og litt snø.
Klassisk Dørålseter. Mangler bare sol og litt snø.

Et annet sted vi bare MÅ besøke hver høst er Grimsdalen. Der ligger en vakker seter, Verkjesetra, med gamle sel i lafta tømmer og flott natur.

Flott seter i Grimsdalen
Flott seter i Grimsdalen

Naturen arbeider konstant for å tilegne seg menneskeskapte ting, og den har god tis. Over generasjoner «spiser» den gamle bygninger. Her er en som fremdeles leder over naturen.

Tømmerhytte i Grimsdalen som fremdeles holder naturen stangen.
Tømmerhytte i Grimsdalen som fremdeles holder naturen stangen.

Primitivt turliv :-). Bord og stoler rett ved bilen, vi går ikke langt, og krever et minimum av komfort. Fyrer opp stormkjøkkenet og lager oss lapskaus. Smaker godt på en lang dag i fjellet.

Koking av varm lunsj. Smaker godt i fjellet.
Koking av varm lunsj. Smaker godt i fjellet.

På vei hjem stakk vi innom Lorkvenna, et flott sted på Lora, der det var fint å gå seg en tur. Fint og lettgått terreng, passer gamlehunden godt.

På tur til Lorkvenna
På tur til Lorkvenna

Vi fikk cachet en del på fjellturen også. Slike cacher kan være godt kamuflerte, vi brukte en del tid på å finne denne.

Godt kamuflert cache
Godt kamuflert cache

En flott tur tok slutt, men vi har allerede bestilt plass til neste år, samme tid, og vi gleder oss til turen. Høsttur på fjellet kan anbefales.

Bilferie i Jotunheimen sommeren 2016

I år tenkte vi at vi skulle ha oss en bilferie som inkluderte Jotunheimen og noen fjorder i Sogn og Fjordane. Vi planla 2 overnattinger og bestilte på forhånd. Er nødt til det når du reiser med hunder.

Vi valgte å reise via Geiranger. Det medførte en kø på over en time for fergen fra Linge til Eidsdal. Vi er heldigvis godt utrustet med tålmodighet alle sammen.

Første stopp er ALLTID Eidsvatnet i Eidsdalen. Der passer det å stoppe og spise litt, lufte hunder, og nyte utsikten. Vakkert og fotogent sted, med fin rasteplass.

Første rast

Første rast

I Geiranger var det 1 turistbåt og 1 hurtigrute, og 1 million turister med framkomstmidler i alle fasonger, mest busser forresten. Geiranger begynner vel snart å nå grensen der det blir for mye folk til at den genuine naturfølelsen kan oppleves. Det beste vil nok være å finne aktiviteter turistene kan delta på, for å spre dem litt utover i terrenget, men plassen i seg selv er jo liten og trang uansett hva man finner på.

Bildet fra denne avstanden viser et vakkert Geiranger i nydelig vær, men det viser ikke sommerkaoset. Geiranger begynner å nå metningspunktet snart. Det var 30 grader i bygda denne dagen.

Fra Ørnesvingene
Fra Ørnesvingene

Etter en lang, vakker og litt strevsom tur ned til Geiranger og opp igjen var det deilig å stoppe før Grotli, lufte oss og hundene, få litt fjellutsyn og god plass. Her går det an å gå et stykke, men vi nøyde oss med å rusle langs vannkanten og oppleve «høyfjellet» med god plass og klar luft.

Fin luftetur

Fin luftetur

Vi overnattet første natt på Dønfoss camping, i en flott leilighet med god standard og god plass. Vi fikk en fin ende-leilighet uten nabo klin inntil, slik at vi kunne lufte hundene før de la seg og rett etter at de sto opp uten å utruste en hel ekspedisjon.

Vi tenkte vi skulle cache litt, men i de nærmeste løypene var det for mye skog og altfor mye insekt, og veldig varmt. Vi gikk i en furuskog, og tipset for å finne cachen var «furu». Da ga vi litt opp i insektsurret.

Vi fant derfor en serie som gikk langs et vann. Der var det en lufting som både reduserte temperaturen og fjernet insektene. Ypperlig kombo. Den observante titter vil se selve cachen i bildet. De var litt artige å lete etter.

Fin luftetur i bra temperatur
Fin luftetur i bra temperatur

Turen gikk via Lom til Sognefjellet og Jotunheimen. Der var det mange flotte steder å se på. Blant annet fant vi en Sagasøyle, som sikkert har vært der lenge, men som ikke hadde festet seg i minnet. En litt pompøs steinsøyle i mønster etter romerske keisere og egyptiske faraoer.

Sagasøylen

Ved Fanaråken måtte vi stoppe, sammen med masse andre turister. Det var fint å se innover fjellet, klar og fint, men himmelen var ikke helt uten tegninger.

En velkjent formasjon i Jotunheimen
En velkjent formasjon i Jotunheimen

Det var så varmt at kjørebukse og gåsko måtte byttes med shorts og sandaler for å ikke få heteslag, selv om air-condition anlegget gikk for fullt hele tiden.

Vegvesenet har gjort en fabelaktig jobb ved å lage flotte hvileplasser, med skulpturer og gode hvileforhold som går godt inn i terrenget.

Utnytter en skulptur som ramme
Utnytter en skulptur som ramme

Litt fotografering på en liten tur må til. Fruen ble ivrig når hun fant en blomst, og dukket helt ned.

Skal man fotografere blomster må man innta denne posisjonen.
Skal man fotografere blomster må man innta denne posisjonen.

Veien inn til Fanaråken er vakker, og fører rett inn i de mektige omgivelsene Jotnene bodde. De er sentrale i vår mytologi og nå også i vår fritid.

Veien til fjellet
Veien til fjellet

Når vi kom ned til Luster, var fjorden speilblank, men himmelen ga visse varsler om hva som kunne komme til å skje, og som skjedde litt senere.

Uro over Lusterfjorden
Uro over Lusterfjorden

Vi overnattet i Fjærland, i en fin campinghytte på Bøyum Camping. På turen videre kom vi over en vakker seter ved Suphellebreen.

Vakker seter i Sogn
Vakker seter i Sogn

Den gamle setra var en fin plass for å sette seg ned litt og puste og tenke over livet.

Fint sted å ikke gjøre noe som helst
Fint sted å ikke gjøre noe som helst

Vi valgte å kjøre Gamle Strynefjellsveg hjem igjen. Det er en meget vakker fjellvei, om enn noe smal. Konsentrasjon kreves. Naturen er vill og vakker.

Vakker og vill foss på strynefjellet
Vakker og vill foss på strynefjellet

Å få hundene til å isbade var ikke noen utfordring. Det vil si at Fricco badet mer enn gjerne etter mange timer i bil på svingete veier, mens Trym mente at vann kun kan brukes til å drikke. Iskaldt og klart fjellvann.

Isbading er en fornøyelse for Fricco etter mange timer i bil
Isbading er en fornøyelse for Fricco etter mange timer i bil

Fargene du får på fjellet her er klare og tydelige, Blå himmel og turkis og klart vann.

Strynefjellet er vakkert i vakkert sommervær
Strynefjellet er vakkert i vakkert sommervær

En konklusjon etter turen er at vi skulle tatt oss bedre tid, gjerne to overnattinger per sted, og gjerne ett eller to steder til. Vel, fjellene forsvinner ikke med det første, så vi får ta det igjen senere en gang.

Høsttur til Geiranger

En høsttur til Geiranger i midten av oktober kan være et sjansespill med hensyn til vær og føreforhold. I år dro vi dit en helg, arrangert av Jobben til Anne-Lise.

Hundene var parkert på pensjonat, kamerabatterier oppladet, stativ og objektiver lastet inn i bilen. Dette skulle bli artig.

Det var lagt opp til noe fellesprogram, men det var satt av rikelig med tid til egenaktiviteter, og det benyttet vi til å nyte og fotografere naturen.

Vi fikk maksimal uttelling på vær og føre, med strålende solskinn og nesten maksimale høstfarger. Det var en nytelse å kjøre over fjellet og ned til Geiranger. Første stopp var selvsagt det flott tillagede stedet ved Ørnesvingene, ikke den helt ved veien, men en liten sti et lite stykke inn i skogen. Der fikk vi godt utsyn over Geirangerfjorden og gode «omgivelser.

Høst ved fjorden
Høst ved fjorden

På veien ned skinte solen over bygda, og lot oss forstå hvorfor cruiseturister liker dette stedet.

Fin høstdag i Geiranger
Fin høstdag i Geiranger

Vi tok en tur til Flydalsjuvet, ved Dronningstolen. Det er et sted man bare MÅ besøke i Geiranger. Det gir et mektig utsyn over bygde og fjellene. Her ser det nesten ut til at Geirangerfjorden renner ut i elven.

Geirangerfjorden ser ut som et fjellvann som tømmes
Geirangerfjorden ser ut som et fjellvann som tømmes

En tur opp til Djupvasshytta er også obligatorisk, med alle svingete veier som fører dit. Godt arbeid for lang tid siden gjør at man kan ferdes der nå.

På denne høyden er det sparsomt med vekster, men de som er gjør desto mer ut av seg.

Kraftige farger i høstfjellet
Kraftige farger i høstfjellet

På tur ned igjen til Geiranger kom vi forbi noen seter-bygninger som ligger majestetisk til i fjellet. Går ut fra at i den tiden de var i drift var de kanskje mer slitsomme enn maleriske, lagt opp i bratte fjell, men nå er de vakre.

Høyt til fjells gikk de i gamle tider for seterdriften sin
Høyt til fjells gikk de i gamle tider for seterdriften sin

Fra fjellene er det mye vann som skal ned til fjorden. Storfossen tar brorparten av vannmengdene, og har flere steder mektige fosser, denne nesten helt nede ved sjøen.

Fra fjell til fjord
Fra fjell til fjord

Vi forlot et vakkert Geiranger, speilende i sjøen og med masse pynt fra høstfargede trær, flott illuminert av høstsolen.

Idyllisk høstdag
Idyllisk høstdag

Geiranger på denne tiden er kjempeflott, nesten ikke turister, og mulighet for mange flotte turer og bilder. Vi har sett oss ut noen turer til neste års høst, og håper på å få til en tur da også.

Øye – tur/retur

En reise jeg liker veldig godt er tur/retur hjemme-Øye, over Norangsdalen og med en liten avstikker til Hellesylt.

I forgårs tok madammen og jeg turen, det var meldt fint vær og hun hadde fri. Vi fyllte bilen med fotoutstyr, hunder, klær til alle forhold, og noe å biteti.

Høstfargene her hjemme har ikke vært spesielt dominerende, noen trær har begynt å helle mot det brune, og noen har begynt å miste bladene. Blir nok ikke de kraftigste fargene her i år.

På turen over Strandafjellet har vi et sted der vi bruker å stoppe for å lufte oss og hundene. Der var det flotte farger og fin høst. Sollyset som fremhever slike farger var der dessverre ikke da.

2015-10-06 5D Øye-003

Anne-Lise og hundene trivdes godt på en liten lufterunde.

2015-10-06 5D Øye-006å veien opp til Norangsdalen kjørte vi forbi et lite ensomt gårdsbruk, et sånt som det er mange av på Vestlandet, men det er ikke mange som ligger like fint til.

2015-10-06 5D Øye-015

Norangsdalen er en trang vestlandsdal med mektige fjell på alle kanter. Det er sjelden solen når ned i dalen. Det er lett å forstå hvorfor turister gjerne vil se disse plassene.

2015-10-06 5D Øye-024

2015-10-06 5D Øye-058

Mange kjenner fjelltoppen «Slogen». Olagarden er utgangspunkt for mange som går først til Patchelhytta og deretter til Slogen. Det er 3,5 km til Patchelhytta fra parkeringen, i til dels bratt men fint terreng.

2015-10-06 5D Øye-055

Eg bur oppunder fjell heter det i tradisjonell norsk litteratur. Slik som denne gården finnes det mange av, der fjellet ligger dominerende rett ved husveggen.

2015-10-06 5D Øye-047

På veien til Øye passerer vi Lyngstølsvatnet, der et ras for lenge siden demmet opp en elv og la en liten landsby under vann. Man kan fremdeles se tuftene under vannet når forholdene tillater det. Jeg fant en liten bekk som stille og rolig fyller vatnet.

2015-10-06 5D Øye-066

Ved Øye lå Hurtigruten full av heldige turister, som hadde fått en flott dag inn gjennom Hjørundfjorden, omkranset av mektige Sunnmørsfjell. De ble fraktet rundt i nærmiljøet.

2015-10-06 5D Øye-032

På veien hjem stoppet vi for å se på den store og vakre fossen på Hellesylt

2015-10-06 5D Øye-079

Vi stoppet også på utsiktsplassen der du kan se godt inn over Geirangerfjorden, denne gangen dessverre for seint på året til at det kunne være turistbåter der.

2015-10-06 5D Øye-089

Årets høsttur til Dovre

Min favorittårstid er høsten, med de utrolig lekre fargene i høyfjellet. Hvert år bruker vi å ta noen dager på Dovrefjell, der vi overnatter på Furuhaugli Turisthytter. Der har vi og hundene det veldig fint.

Solen lager gylne farger i høstfjellet
Solen lager gylne farger i høstfjellet

Hvor mye farger det er på et gitt tidspunkt varierer fra år til år. Vi reiser som oftest i samme uke hvert år, så det varierer hvor godt vi treffer.

2015-09-20 5D Dovre-027

Vi har noen faste steder vi oppsøker, samt noen vi venter på drømmeforhold for å kunne ta bilder. Spesielt gjelder dette Døråldalen, men dit drar vi kun dersom vi treffer maks med farger, vindstille og helst noe snø på toppene, samt selvfølgelig klarvær.

På vei mot Mehøi
På vei mot Mehøi

I år «fant» vi en ny dal. Vi har flere ganger vært i Grimsdalen, men stoppet ved turisthytta. Denne gangen oppdaget vi vestsiden av dalen, og der var det mange flotte motiv.

Gammelt sel ved elven
Gammelt sel ved elven
Fint beliggende sæter
Fint beliggende sæter

Vi fant både store og små motiv, og «tok dem med oss» i form av bilder.

2015-09-20 5D Dovre-078 2015-09-20 5D Dovre-076

Liten detalj i høstfjellet
Liten detalj i høstfjellet

Denne gangen gikk vi en tur som kalles «Mehøi rundt». Den går rundt toppen Mehøi, fra Furuhaugli til Dovregubbens hall og tilbake. Dette var en veldig flott tur, med mange fine høstdetaljer.

2015-09-20 5D Dovre-010 2015-09-20 5D Dovre-057

Fejllet er lekkert om høsten
Fejllet er lekkert om høsten
Høsttur i fjellet
Høsttur i fjellet

Vi brukte 4,5 timer på turen, så det gikk en del tid til fotografering, og til å klage over dårlig form. Både vi og hundene hadde stor glede av turen, og var like slitne etter turen.

Litt medbrakt smaker godt
Litt medbrakt smaker godt
Leker seg i høyfjellet
Leker seg i høyfjellet
Har energi tl mer enn å gå tur
Har energi til mer enn å gå tur

Været varierte fra pissregn til hylende vind, men vi hadde klær til all slags vær.

Solen skinner etter at uværet blåste forbi
Solen skinner etter at uværet blåste forbi

Det fineste med å være på slik hyttetur er at da går man ut flere ganger per dag, uansett vær. Hjemme hadde det vært for enkelt å finne på unnskyldninger for å ikke gå ut.

Vi har allerede bestilt hytte til samme periode neste år, gleder oss allerede.

Klassiske farger i høyfjellet om høsten
Klassiske farger i høyfjellet om høsten