Chicklit – diskriminerende?

Prøver meg med et avvikende innlegg. Dette har absolutt INGENTING med foto å gjøre.

Jeg elsker å lese, og leser alt fra melkekartongen til nobelprisvinnere. Jeg er konsument, og reflekterer ikke all verden over de bøkene jeg leser, jeg leser dem enten fordi jeg er nysgjerrig på et tema eller for å bli underholdt av en god historieforteller.

Når jeg leser faktabøker søker jeg alltid å lese flere forfattere om samme sak, spesielt gjelder dette biografier, for å kunne erfare om en forfatter er ensidig positiv eller negativ eller følger et eget mål.

Siste årene, etter Bridget Jones Dagbok, har det kommet en litteraturtype som gjerne kalles chicklit, eller damelitteratur. Dette er ikke dameromaner, men romaner som omhandler livet til moderne unge kvinner, med alle de frustrasjoner og alt det stress de opplever. Bøkene er gjerne underholdende og lettleste.

Siste bok jeg har leste som jeg mener faller innenfor denne sjangeren er Jojo Moyes sin bok «Etter deg», som er en oppfølger til suksessen «Et helt halvt år» som lå på bestselgerlisten i evigheter.

Etter deg av Jojo Moyes (Ebok)

Boken behandler en situasjon der sorg bearbeides med kompenserende aktiviteter for å unngå å realitetsbehandle sorgen, og med en interessant og lettlest historie. Jeg synes kanskje første boken var best, men min hukommelse strekker seg til hva jeg spiste til frokost i dag.

Det som imidlertid fikk meg til å skrive dette innlegget er at jeg faktisk reflekterte litt.

Denne litteraturtypen forsterker det kvinnesyn som var utpreget i antikken og middelalderen, der kvinner er følelsestyrte vesener som ikke kan forventes å ta informerte beslutninger eller å kunne følge noen struktur. De kan ikke ta logiske beslutninger basert på fakta, men forstyrres hele tiden av strømper som rakner eller et manneblikk eller en kvinnelig motstander i nærheten.

Kvinner har i uminnelige tider blitt satt til siden i styre og stell på grunn av at de behandles litt som store barn, som ikke kan forventes å reagere logisk på situasjoner, men som skaper seg et edderkoppnett av tilfeldige og ulogiske forbindelser som forstyrrer enhver beslutning.

Kvinner kan være både sterke og skjøre på samme tid. Med sterke menes det at de kan holde på en mening lenge, ikke at de kan forme et samfunn rundt seg, uten å bli sett på som ukvinnelige. Skjøre på den måten at de kan miste tråden i det de holder på med av de mest banale forstyrrelser.

Dette var bare noen refleksjoner om en sjanger som har mange lettleste og underholdende historier å by på. Jeg mener at kvinner bør kunne framstilles på en bedre måte enn som vimsete men søte vesener uten at man går tom for gode historier.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.