Vi elsker høstfjellet, og har en fast tur til Dovrefjell i september, og det lengter vi etter hele året. Vi pakker klær for alle forhold, men håper på maks høstvær. Noen ganger treffer vi godt, andre ganger mindre godt.
På turen opp var det lite høstfarger, selv i Romsdalen etter hvert som det går oppover mot Bjorli, så vi trodde vi kanskje bommet på tiden i år. Høstfarger krever kombinasjoner av temperatur og nedbørsmengde for å gi full uttelling.
Vi trengte ikke å bekymre oss. Det var høstfarger når vi kom opp, og vår første hele dag var også velsigner med flott vær.
Solen gir ekstra «gull-uttelling» på allerede flotte høstfarger. Noen forsøkte å stenge høstbjørka inne, for å unngå at de flotte fargene forsvant.
Vi hadde et mål om å finne et spesielt sted i Døråldalen, som ALLE fotografer i Norge kjenner til. Vi startet derfor tidlig en morgen. Tåken lå som et mystisk lag i Folldalen, med bygninger som så vidt stakk opp, og fjellene er nesten gjennomsiktige i bakgrunnen.
Høstfarger er nydelige, men denne gangen var vi nesten litt sene, fargene var mettede og bladene hadde begynt å falle av.
Utsikten mot Dovre er upåklagelig, og de flotte fargene både på trærne og i myra gjør at vi besøker slike steder igjen og igjen.
Dvergbjørka er en fargeklatt i forblåste områder, og stikker så vidt opp av laven den vokser i. Hardfør, men vakker.
Selv på denne høyden trives bærplanter. Tyttebær har funnet ly bak en stein. Det gir nok beskyttelse til å produsere noen bær.
Nedre Dørålseter benyttes av mange gjennom sommeren. De hadde akkurat stengt når vi kom dit, men det kom likevel en busslast med fotturister som ville på tur.
Fra Nedre Dørålseter åpner Rondane seg mot sør. Porten til Rondane er mye brukt som utgangspunkt eller sluttpunkt for vandringer i Rondane. Døråldalen er et flott utgangspunkt for tur, der den ligger på grensen mellom Dovrefjell og Rondane.
Et lite stykke inn mot Rondane er det en flott raste-stein der vi satte oss ned og spiste nisten vår. Gamlehunden var ikke helt i slag for en lenger tur denne dagen, men det gjorde ikke noe.
På vei ut av Døråldalen fant vi endelig standardstedet for naturfotografer. Vi manglet noen få parametre, som sol og snø på toppene, men ellers stemte det. Forstår hvorfor mange vil hit.
Et annet sted vi bare MÅ besøke hver høst er Grimsdalen. Der ligger en vakker seter, Verkjesetra, med gamle sel i lafta tømmer og flott natur.
Naturen arbeider konstant for å tilegne seg menneskeskapte ting, og den har god tis. Over generasjoner «spiser» den gamle bygninger. Her er en som fremdeles leder over naturen.
Primitivt turliv :-). Bord og stoler rett ved bilen, vi går ikke langt, og krever et minimum av komfort. Fyrer opp stormkjøkkenet og lager oss lapskaus. Smaker godt på en lang dag i fjellet.
På vei hjem stakk vi innom Lorkvenna, et flott sted på Lora, der det var fint å gå seg en tur. Fint og lettgått terreng, passer gamlehunden godt.
Vi fikk cachet en del på fjellturen også. Slike cacher kan være godt kamuflerte, vi brukte en del tid på å finne denne.
En flott tur tok slutt, men vi har allerede bestilt plass til neste år, samme tid, og vi gleder oss til turen. Høsttur på fjellet kan anbefales.