Vi har i mange år hatt den vanen at vi ønsker våren velkommen i påsken ved å ta en tur til sjøkanten, og helst grille.
I den tiden vi bodde i Vestfold var det «Verdens Ende» som var målet for påskeutflukten.
I år var det fjøra på Molnes som var målet for påskeutflukten.
Hele familien pakket seg inn i biler og masse klær, og dro til Molnes på Vigra. Der må man være tidlig ute for å få plass, det er et populært turmål, og var trafikkert hele tiden vi var der, selv om vi fant en koselig og lun krå.
Når alle var telt opp og bagasje og remedier var under kontroll kunne hele gjengen sette i gang turen mot målet. Turen går på fine stier og er enkel å gå, også med barnevogn.
I Bårevika er det stablet opp et steinle, som er utformet slik at man alltid kan finne en levegg, og det er nødvendig for her blåser det alltid. Vi ble litt usikker på om det var et blot fra forgangne tider som hadde vært der, for det så ut som det hadde vært reist en Nidstang fra vikingtiden der.
Vi satte i gang med viktige aktiviteter. En av de viktigste var mat, vi hadde både grilling og pølsekoking. Det var nok mat til alle.
Ungene måtte utforske området, og de to største utviste kroppsbeherskelse og utforskertrang ved å løpe på de oppstablede steinene bak bekymrede mødre.
Etter besvergelser og forhåpentligvis gode tanker kom grillen i gang, og noen valgte å sette seg midt i røyken.
Morfarmor ble med de to største på utforsking i fjørekanten, de ble faktisk ikke våte, så hun må ha hatt god kustus og vurderingsevne.
Lille Mia ble tøff når hun fikk på seg solbrillene, og det ble en stirrekonkurranse med Mormor, der mormor ble altfor opptatt av egen speiling i brillene til Mia.
Turen ble avsluttet med flere mødre og barn i strandsonen. Det var kaldt og blåste en del, men det var et fint sted for en påskeutflukt. Leveggene fungerte, og i og med at vi var først ble vi ikke «plaget» av alle andre som hadde samme turmål.
