IT-Dinosaur

Jeg reflekterte litt over IT-historien min en dag når jeg satt og skjente på treghet i systemet på min stasjonære pc, som behandlet mange bilder, mens tekstbehandling, regneark og diverse internett-økter pågikk.

Jeg har vært med så lenge at mine barnebarn nok ikke forstår hva jeg snakker om hvis jeg prøver å fortelle hva jeg har jobbet med på IT-siden siden tidenes morgen.

Mine første programmeringserfaringer fikk jeg på Ingeniørhøgskolen på slutten av 70-tallet, med en Nord-10 computer med Sintran operativsystem fra Norsk Data. Der programmerte jeg blant annet en pennplotter ved hjelp av språket Basic og Fortran. Det fantes den gangen kun grunnleggende grafiske muligheter. Den mest brukte metoden den gangen var nok programpakken/rutinebiblioteket GPGS, som var norskutviklet og som var til dels utstyrsuavhengig. Det lot deg stort sett tegne en linje. Jeg var faktisk med senere og utviklet noen spesielle utvidelser til denne løsningen. Vi laget den gangen hullbånd fra computeren, som kunne leses inn offline til plotteren. Disse hullene lærte vi oss etterhvert å lese relativt raskt og sikkert.

Bilderesultat for hullbånd

På Norges Tekniske Høyskole, NTH, i slutten av 70-tallet programmerte vi blant annet en datamaskin fra Kongsberg Våpenfabrikk, SM4, som hadde det som opprinnelig het core-minne, bokstavelig talt jernkjerne-minne. Den hadde ikke disker, og ikke noe operativsystem lastet. Vi måtte programmere den selv, inklusive rudimentært operativsystem, ved hjelp av maskinspråk og hullbånd. Dette var en av de første norske datamaskiner, etter de aller første i Oslo.

Alvorlig programmering utførte vi på maskinen Univac med operativsystem Exec-8. Der måtte vi produsere hullkort, som måtte

Bilderesultat for hullbånd

være pinlig nøyaktige og i rett rekkefølge. Vi måtte levere en bunke slike kort, sortert og pakket inn i en batch, til datasenteret, og fikk resultatet et par dager senere. Ofte var resultatet at et kort var feilplassert og alt måtte utføres på nytt.

Vi måtte programmere delvis i et styrespråk for operativsystemet, og programmeringsspråket Fortran.

Senere, på instituttet mitt, som var avansert IT-messig, fikk vi arbeide med blant annet maskiner fra Norsk Data, NORD-10 med Sintran igjen.

Jeg fikk også arbeide med en grafisk arbeidsstasjon, en av de første og beste i verden, fra norske Ican. Der programmerte vi bl.a simulering av dreiing, der hver minste strek måtte regisseres av oss, programvaremessig, på laveste nivå. Igjen var det Fortran som gjaldt, denne gangen med unix operativsystem.

Jeg var også så heldig der at jeg fikk prøve ut en av de første microcomputere, en salgs forløper til våre pc-er, fra Digital Equipment Corporation (DEC), til å styre eksterne enheter, spesielt enkle robotbevegelser.

Igjen var det lavnivå maskinvarespråk som måtte til, sammen med Fortran.

Vi fikk også arbeide med datamaskiner fra DEC, spesielt PDP-11, som var en av de første datamaskiner med virtuelt minne, det vil si at vi kunne laste inn større programmer og datamengder enn det var plass til i fysisk minne.

Vi lærte også å programmere matriseberegninger i et spesielt programmeringsspråk for matriseberegning, helt ulesbart, men utrolig kraftig. Der fikk vi prøve oss på blant annet noe som kalles elementmetoden, som nå brukes i mesteparten av de styrkeberegninger som foretas. Vi prøvde også avanserte språk som ADA og C, men hovedmengden var Fortran fremdeles.

I militæret var jeg stasjonert på Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller. Der arbeidet jeg med målinger av sprengninger i ulike materialer med utstyr som kun fantes der og i NASA. Der kjøpte jeg min første PC, i 1983. Den måtte spesifiseres i detalj, og kostet over 100.000 kroner. Dette var før windows fantes og microsoft hadde tatt av, så jeg brukte operativsystemet CPM, og programmeringsspråket C. Måleutstyr skulle leses av og forvandles til pene grafiske framstillinger for rapporter / analyse. Det var den gangen en utfordrende og artig oppgave.

 

Etter militærtjenesten startet jeg med et designprogram som baserte seg på parametrisering / skalering og kunstig intelligens for å forbedre de verktøyene som ble tilgjengelige for ingeniører. Igjen var det grafisk programmering, og konstruksjonsanalyse, med grensesnitt mot kunstig intelligens.

Jeg arbeidet videre der på en VAX-maskin fra DEC, med operativsystemet VMS. Fremdeles hadde vi bare rene tekstskjermer for programmering, uten vindusbaserte operativsystemer.

 

Vi arbeidet selv den gangen med utvikling av vindusbaserte løsninger, som løsninger over unix som operativsystemer. Vi hadde alle hørt om noe som het Macintosh og Lisa som fantes i noen forskningsmiljøer og som hadde noe som kaltes vinduer.

Jeg programmerte videre, med et system der vi faktisk måtte kontinuerlig lese av musposisjonen og tegne musepeker selv. Vi måtte «klippe vekk» grafikk som kom utenfor noe vi kalte vinduer innenfor vårt eget program. Vi måtte selv beregne og tegne på nytt ved zooming eller panning.

Jeg brukte da blant annet en DEC Grafisk arbeidsstasjon, uten disk.

Bilderesultat for vax grafisk arbeidsstasjon

Den var en av få i landet på den tiden, og kostet skjorten.

Vi var da i et nystartet firma, som investerte i en ny vax/vms-maskin, som krevde eget kjølerom for å fungere. Den hadde fantastiske 1,5 MB minne og 100 MB disk. Den kostet 1,5 mill og vi var 6 brukere på den hele tiden, med tung programvareutvikling. Vi arbeidet den gang med et databasesystem som het Tornado, samt egenutviklet grafisk database.

Vi kjøpte oss en disk med 100MB den gangen, den kostet ca 100.000.

Når vi skulle oppgradere systemet etter noen år, så fikk vi ikke en gang gitt den bort som skrap, vi måtte demontere og kaste den selv.

Min første PC fikk jeg vel i 86/87, en unix-basert liten maskin med tekstbasert skjerm. Den brukte jeg mest til å prøve ut ting, samt at barna fikk leke seg med den, for de likte å skrive og se på skjermen bokstavene som dukket opp. Min første eksponering mot regneark var med denne maskinen.

Bilderesultat for linux arbeidsstasjon

Etter noen runder med slike maskiner, gjerne kjøpt på konkurssalg, kom den første pc i hus rundt 90. Det var den gangen windows3 var aktuell, et slags vindusbasert system. Den hadde jeg lenge, simulerte unix i vinduer for å kunne kjøre «voksen» programvare. Jeg hadde den gangen eksterne kobling med 1200 baud, bytes/second via modem og telefon. Jeg kunne koble meg til oppslagstavler på et slags internett, og sende x.400 epost via spesielle systemer.

Dette var vel omtrent samtidig som jeg fikk min første ordentlig bærbare mobiltelefon, fra Ericsson. Den veide mye og hadde elendig batterikapasitet, men med ekstra batterier gikk det greit. Dersom samtalene ble lange ble hele telefonen gloheit. Undrer meg på hva den har gjort med hjernen min.

Bilderesultat for ericsson mobile history

Jeg har utviklet hjemmesideløsninger for andre, utviklet en nettbutikk-løsning for eget bruk, gått på trynet på en søkesideløsning som nok var for tidlig, bygd og operert SQL-databaser, samt lokale databaser.

Etter dette har det gått slag i slag, med nye generasjoner pc-er og telefoner i en rasende fart. Nå har jeg innlagt fibernett, masse pc-er og dingser som bruker internett, fjernstyrte dørlåser, kun mobil, som ikke er en telefon lenger, men en pc med ringemulighet, og Ipad for generell surfing.

Jeg har underveis lært meg masse som i dag er helt unyttig, som grafisk programmering, databaseprogrammering, windows-detaljer, unix-detaljer +++++. Det fører til at jeg stort sett klarer meg i den digitale verden, men noen ganger må jeg søke i generasjonen etter meg for å få tips.

Jeg kjører nå løsninger med intern server, backup over nett til min andre server, interne kopiering på disker, hjemmesider og blog, kan nå min server fra hele verden fra min egen telefon.

Bilderesultat for synology ds414

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.