Konfutse – samtaler

Jeg har alltid vært nysgjerrig på andre kulturer, uten dermed å ha vilje til å oppsøke dem, det er for slitsomt :-).

Den asiatiske kulturen er kanskje den jeg vet minst om, og som inneholder mest, spesielt den kinesiske kulturen.

De var først ute i verden med mange ting, som store byer, styresett, krigsteori, skrivekunst, filosofi og andre viktige hendelser. Jeg har lest om mongolenes periode i Kina, med Kublai Kahn,

og jeg har lest om Marco Polo og hans opplevelser.

Det som imidlertid må bli det sentrale verket å lese for å få en viss grunnleggende forståelse er «Konfutse – samtaler».

Konfutse er en tenker, filosof, lærer og embedsmann som levde for 2500 år siden. Boken er den mest sentrale verket i kinesisk idehistorie og filosofi. Det har vært basis for all embedsmannutdanning i nesten 2500 år, og ALLE makthavere var tvunget til å ha et forhold til hans lære.

Konfutse var selv ikke statsmann i lengre perioder, selv om det kan tenkes at han var det i noen kortere perioder. Han hadde nok litt problem med avveining mellom kompromisser for de styrende veid mot de ideelle fordringer til et filosofisk syn om hvordan ting bør være.

Han har også med både fingrer og mer i resten av den klassiske kinesiske litteraturen: «Vår og høst-krønike», «Odeboka», «Skriftene» og «Forandringene».

Han blir kalt «Lærer for 10.000 generasjoner», og hans etterkommere, nå den 80ende direkte etterkommer, kalles «seremonimester for den storfullkomne helgen og første lærer».

En svært sentral del av hans tanker og lære er stabilitet / harmoni og samspill i samfunnet, der respekten for eldre og styrende er nærmest absolutt.

Han kan anses som bakstreversk og reaksjonær når han idealiserer oldtiden og de tre mytiske helgenkongene Yao, Shun og  Yu. Han kan sammenlignes litt med dette synet med senator Cato, som levde på Cesars tid i Roma. Begge mente at ALT var bedre før, og spesielt hadde de styrende da dyder som ydmykhet, selvoppofring, godhet og plikttroskap.

Han har imidlertid også et meget sterkt syn på utdanning og sult etter kunnskap, uten hensyn til stand eller samfunnsplassering. Dette gjør at til og med marxistiske styresmakter benytter seg av ham.

«Bare de viseste vise og de dummeste dumme forandret seg ikke». Å oppsøke kunnskap i alle former, bortsett fra fysiske, var viktig for ham og hans lære. Han var en tidlig akademiker og hadde bare forakt tilovers for kroppslig arbeid.

Middelveien og harmoni er svært viktige dyder for Konfutse. Dette gjør at makthavere er glad i ham, de fjerner lyst til å være ekstrem / gjøre opprør og fremhever ønsket om å tilpasse seg til regler. Disse tingene holder undersåttene rolige og fornøyde.

Alle styrende må lete etter sitater fra denne boken for å rettferdiggjøre seg selv og sitt styresett overfor folket, siden det er sentralt i hans lære at de styrende har forpliktelser overfor folket, selv om det er svært viktig for ham å følge sedvane og styrendes ønsker / regler.

Han stiller også krav til herskere om at de må være aktive og oppsøkende overfor kunnskap og folket sitt. «En Herre som ønsker hjemmero har ikke det som skal til for å være Herre»

Interessant bok.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.