Varierende produktivitet

Antall bilder jeg tar per dag/uke/måned/år varierer sterkt. Det har vært slik siden jeg startet å ta bilder.

I begynnelsen var det filmbasert utstyr, og hvert enkelt bilde hadde en pris. Jeg hadde et helmanuelt Canon AT-1, og tok mye fuji 100 ASA diaspositive bilder, og noen gang Agfa 400 asa diaspositive bilder når jeg skulle ta spesielle bilder.

Den gangen tok man ikke så mange bilder av hver situasjon, og man tenkte litt før man tok bildet. Et helt eget spenningsmoment den gangen var å sende inn bildene og vente spent på resultatet. Om man ikke var meget disiplinert og skrev ned bildedata så kunne det være uklart hva kameraet var stilt på for hvert enkelt bilde.

Når utstyret var nytt, så var interessen sterkest.

Etter en tid fikk jeg det som kalles 2-juls filmer. Det betyr at det var bilder fra to ulike julefeiringer på samme 36-bilders film. Det betydde at årets produksjon var på under 36 bilder.

Når barna kom inn i bildet steg selvsagt produksjonen igjen. Når jeg ser tilbake er jeg imponert over meg selv hvor godt jeg traff med både helmanuelt kamera og helmanuell blits, der man måtte regne ut nødvendig blender etter egen tabell tapet fast på blitsen. Stort sett de fleste bildene kunne fungere bra som «minnestøtte».

Når jeg begynte med digitalt utstyr var det 2 «synder» som satt igjen fra gamle dagers fotografering: Jeg tok færre bilder av hver enkelt situasjon enn f.eks min sønn, som ikke hadde filmbasert fotografering i ryggmargen. Jeg var heller ikke flink til å variere iso-innstilling etter behov, jeg var vant til at «en hel film» hadde samme iso og måtte tas ferdig før det kunne endres.

Dette ga meg et handicap, som til dels fremdeles sitter i, og som kanskje ikke gjør at jeg utnytter fullt ut alle fordelene med digital fotografering.

Jeg har noen utfordringer med helsen, som gir meg litt problemer med å komme meg rundt i naturen, så det begrenser de store vandringene, men jeg liker meg veldig godt i fjellheimen. Der finner jeg de fleste motivene mine.

Dersom jeg ikke tar «fototurer», det vil si turer som er spesielt innrettet på å ta bilder, så blir det ikke så mange bilder lenger. Jeg føler jeg må være litt mer egoistisk når jeg skal konsentrere meg om å ta bilder. Jeg må stoppe ofte og gjerne plutselig, og kanskje studere litt og gå fram og tilbake før jeg eventuelt finner en vinkel jeg liker. Det er ikke like enkelt dersom det er flere personer med på turen, som ikke har samme interesse.

Spesielle turer, som f.eks rovfuglskjul, eller utflukter til steder med spesiell natur, fører til veldig mange bilder, der bare noen få slipper gjennom nåløyet i etter-vurderinger. Jeg regner det slik at dersom jeg er fornøyd med 5-10% av bildene etterpå så har jeg hatt bra uttelling. Jeg tar vare på nesten alle bilder jeg tar, men kvalitetsvurderer de med stjerner, fra 0 til 5 som beste. Jeg bruker Lightroom til etterbehandling av bildene mine.

Jeg har som mål å ta noen bilder hver måned. Da kan jeg etterpå se ting som været på den tiden, spesielle hendelser, folk og steder.

Ved å ha et slikt krav på meg selv, så «jager» jeg meg selv ut med «fotoøyne» på minst en gang i måneden. Det gir alltid en god følelse etterpå, når jeg har vært mer oppmerksom på omgivelsene og lyset enn ellers.

Jeg skriver ofte ut bilder jeg er fornøyd med, og henger dem opp for å dele dem med andre som slumper til å kunne se dem. Jeg bytter ofte ut bildene, de henger sjelden lenger enn noen måneder. Av og til deler jeg dem også på facebook og instagram. Jeg synes deling er litt av gleden ved å fotografere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.